Styrehonorarer kan variere mye avhengig av selskapstype, størrelse og bransje, men hva er egentlig vanlig å ta i styrehonorar? Som styremedlem mottar du en godtgjørelse for ansvaret og innsatsen du legger ned, men nivået på denne godtgjørelsen kan være ulik fra ett selskap til et annet. Her gir vi deg en oversikt over faktorer som påvirker styrehonoraret og hva som er vanlig å ta i honorar for styrearbeid i ulike typer virksomheter.
Hva påvirker størrelsen på styrehonoraret?
Det er flere faktorer som spiller inn på hvor mye som er vanlig å ta i styrehonorar. Honoraret er ofte tilpasset virksomhetens størrelse, økonomiske situasjon og bransje. Styrets ansvarsnivå og hyppigheten av møter og beslutninger vil også påvirke honoraret.
Her er noen av de vanligste faktorene som påvirker honorarnivået:
- Selskapets størrelse: I større selskaper er det vanlig at honoraret er høyere på grunn av komplekse oppgaver og større ansvar. Mindre selskaper har gjerne mer beskjedne honorarer.
- Bransje: Bransjen kan også spille en rolle. Styrehonorarene i sektorer som finans og teknologi har ofte høyere nivåer enn i ideelle organisasjoner.
- Rollen i styret: Styreleder får vanligvis høyere godtgjørelse enn øvrige styremedlemmer, da styreleder har et ekstra ansvar for å lede møtene og følge opp vedtak.
- Ansvarsområder: Styremedlemmer som leder komiteer eller påtar seg ekstra ansvar, kan få tilleggsvederlag. Dette er vanlig i større selskaper.
- Antall styremøter: Jo oftere styret møtes, jo høyere kan honoraret være. I noen tilfeller gis det ekstra kompensasjon for deltakelse på styremøter utenom de ordinære møtene.
Hva er vanlig honorarnivå for ulike typer selskaper?
Styrehonoraret kan variere betydelig basert på virksomhetens størrelse og sektoren den opererer i. Her gir vi deg en oversikt over de typiske nivåene for styrehonorar i Norge, fra store børsnoterte selskaper til mindre ideelle organisasjoner.
1. Børsnoterte selskaper og større aksjeselskaper
For styremedlemmer i børsnoterte selskaper og store aksjeselskaper er det vanlig å motta et honorar på mellom 200 000 og 600 000 kroner i året. Styreleder i slike selskaper kan ofte tjene fra 500 000 til over 1 million kroner årlig, avhengig av selskapets omfang og kompleksitet. Det forventes som regel mer arbeid og høyere ansvarsnivå i slike selskaper, som igjen reflekteres i høyere honorarer.
2. Små og mellomstore selskaper
I små og mellomstore bedrifter er styrehonoraret typisk lavere, ofte mellom 50 000 og 200 000 kroner per år for styremedlemmer. Styrelederen kan tjene mellom 100 000 og 300 000 kroner årlig. Honoraret varierer mye i denne kategorien, da noen bedrifter har mindre formalisert styrearbeid, mens andre krever mer aktiv involvering fra styret.
3. Ideelle organisasjoner og foreninger
Styrehonorarene i ideelle organisasjoner er som regel betydelig lavere enn i kommersielle selskaper. Mange ideelle organisasjoner betaler små honorarer, mellom 0 og 50 000 kroner i året, og i enkelte tilfeller arbeider styremedlemmer frivillig. For organisasjoner med større økonomi eller ansvarsnivå kan honoraret være noe høyere, men ofte betydelig lavere enn i kommersielle foretak.
Timebasert godtgjørelse vs. fast honorar
I noen selskaper kan det også være vanlig med timebasert honorar, spesielt dersom styremedlemmenes arbeid varierer i omfang fra periode til periode. Timebasert godtgjørelse kan være en god løsning i selskaper hvor styrets arbeidsmengde svinger mye. Denne formen for kompensasjon sikrer at styremedlemmene får betalt for den faktiske innsatsen de legger ned.
Andre selskaper velger å tilby et fast årlig honorar for å gi styremedlemmene forutsigbarhet. Fast honorar er ofte praktisk, særlig i selskaper hvor styrets ansvar og møtehyppighet er stabilt gjennom året.
Hvordan fastsettes styrehonorarene?
Styrehonorar fastsettes vanligvis av selskapets generalforsamling, som godkjenner forslag fra styret eller valgkomiteen. Honoraret skal være rimelig og tilpasset både selskapets økonomiske situasjon og styrets arbeidsmengde. For ideelle organisasjoner og foreninger kan styrehonoraret fastsettes av organisasjonens øverste organ, som kan vurdere både økonomiske rammer og eventuell frivillig innsats.
Er styrehonorarer skattepliktige?
Ja, styrehonorar regnes som skattepliktig inntekt og skal rapporteres som lønnsinntekt. Dette betyr at både skattetrekk og arbeidsgiveravgift påløper, og honoraret skal oppgis i skattemeldingen. Skattereglene for styrehonorarer ligner på de for annen lønnsinntekt, og det er viktig å være klar over skattepliktene som følger med godtgjørelse for styrearbeid.
Ønsker du å styrke din kompetanse som styremedlem?
Å være styremedlem krever en god forståelse av ansvar, økonomi, strategi og risikostyring. Hvis du ønsker å øke din verdi som styremedlem og få innsikt i beste praksis for styrearbeid, anbefaler vi at du vurderer vårt styrekurs hos Styrekompetanse. Gjennom kurset får du praktiske verktøy og kunnskap som kan hjelpe deg med å bidra effektivt i styrerommet, og du får en solid kompetanse som gjør deg til en ettertraktet ressurs i styresammenheng.
Meld deg på i dag for å ta din styrekompetanse til neste nivå, og få en sterkere posisjon i styrerommet!
