Beslutningsdyktighet, ofte kalt kvorum, er det minste antall medlemmer som må være til stede for at et styre eller beslutningsorgan skal kunne fatte gyldige vedtak. Kvorum sikrer at beslutninger reflekterer meningen til et representativt flertall og ikke tas av en for liten del av medlemmene. De fleste organisasjoner har spesifikke regler for kvorum i sine vedtekter eller i lovverket.
Praktisk anvendelse i styrearbeid:
Styret må bekrefte at kvorum er nådd før det fatter beslutninger på møter. Hvis ikke kvorumkravet er oppfylt, kan vedtakene betraktes som ugyldige. Derfor er det viktig å kontrollere medlemmenes tilstedeværelse mot kravet til kvorum ved hvert møte.
Eksempler fra styrearbeid:
- Planlegging av styremøter: For å sikre kvorum kan møtene planlegges nøye. Dette kan omfatte å bruke planleggingsverktøy for å finne tider som passer for flest mulig medlemmer.
- Bruk av fullmakter: Hvis fysisk tilstedeværelse er utfordrende, kan medlemmer gi fullmakt til andre for å stemme på deres vegne. Dette forutsetter at vedtektene tillater slik praksis.
- Vedtektsendringer for kvorum: Ved vedvarende utfordringer med å oppnå kvorum, kan styret vurdere å endre vedtektene. Målet er å sette et kvorumkrav som er mer oppnåelig, men fortsatt representerer et flertall og er lovlig.
- Digitale møter: Styret kan tillate digitale eller hybridmøter for å forenkle deltakelse. Dette kan hjelpe med å nå kvorum og sikre en inkluderende og effektiv beslutningsprosess.
Betydning for styret: Å opprettholde beslutningsdyktighet er essensielt for styrets integritet og selskapets styringsstruktur. Det sikrer at beslutninger er bredt forankret og beskytter mot maktmisbruk. Styret må derfor være nøye med kvorumkrav og sikre at disse er oppfylt ved å planlegge og gjennomføre møter effektivt. Dette understreker betydningen av god planlegging, kommunikasjon og medlemmenes engasjement.
